Denne uka skal det handle om hjelp til Ukraina. Solsikker er Ukrainas nasjonalblomst, derfor dette bildet. 🌻
Hvorfor skal jeg som «ryddeekspert» skrive om nødhjelp og krig? Jeg jobber med å hjelpe mennesker til å skape gode hjem, hjem hvor det føles godt å være. Sett i lys av krigen i vårt nærområde og skjebnen til millioner av ukrainere, kan dette kanskje virke noe malplassert.
Mine ryddekurs (Ryddeglede og Innred og rydd som en proff) tar utgangspunkt i at mange av oss har altfor mange ting. Vi har skap og skuffer fulle av gjenstander, klær, sko og annet vi ikke bruker eller trenger. Først må vi kvitte oss med alt vi ikke trenger, så må vi organisere de tingene vi skal beholde og skape et godt system, som gjør det lett å holde orden.
Jeg understreker alltid at istedet for å kaste, skal vi gi bort (eller selge) det vi ikke skal beholde. Det mange av oss gjør når det oppstår en stor katastrofe i et annet land, som tyfonen på Filippinene eller jordskjelvet i Nepal, er at vi rydder hjemme, og pakker ting i kasser for å få det sendt avgårde. Vi ønsker jo så gjerne å hjelpe! Dessverre kan dette virke motsatt.
Jeg vil gjerne dele denne oppfordringen fra tidligere generalsekretær for Kirkens Nødhjelp, Anne-Marie Helland:
Ukraina, ukrainere og nabolandene trenger masse hjelp nå, og de trenger det fort. Hvis du virkelig ønsker å bidra til at mange mennesker får den hjelpen de trenger (som jeg tror folk flest virkelig ønsker!) – prøv å *unngå* å samle sammen klær, utstyr og mat her som blir sendt nedover med biler, fly og varetransport. Alle disse private leveransene som kommer er ekstremt arbeidskrevende å administrere, og ikke minst: Alle kjøretøyene og folka som kommer, blokkerer veier, knutepunkter og gjør at tempoet i det profesjonelle hjelpearbeidet går ned!
Hun forteller videre alle slike donasjoner opptar viktig lagerplass. Dessuten må alt sorteres før det kan distribueres, av folk som kunne brukt tiden på noe langt viktigere i en krisesituasjon. Og det oppstår et nytt problem: Hva skal gjøres med alt som ikke kan brukes? Det må kastes. Hvor? Og av hvem?
Helland kommer også med en annen oppfordring:
Det finnes både klesbutikker og matprodusenter lokalt og i nabolandene! Sørg for at det lokale næringslivet overlever – og gjerne blomstrer – til tross for krisa. Hvis flyktningestrømmen fører til at de lokale markedene blir ødelagt (på grunn av ting som sendes fra Norge og andre land og deles ut gratis), er det lite populært lokalt og ekstremt lite hensiktsmessig for alle i det lange løp.
Bedre hjelp til Ukraina
Det føles selvfølgelig godt å kunne gi ting du og familien ikke bruker til noen du tenker kan trenge det. Det er hyggelig å kunne glede et barn i Ukraina med leker dine unger har vokst fra.
Men du hjelper faktisk mer ved å gi tingene til en bruktbutikk, som så kan selge de og bruke pengene på hjelpearbeid.
Eller hva med å selge selge tingene selv? Kanskje gå sammen med noen naboer eller venner, arrangere et lokalt loppemarked, og gi pengene til en av de profesjonelle nødhjelpsorganisasjonene som jobber i Ukraina. Så kan de sørge for at den krigsrammede befolkningen får det den virkelig trenger. Og du har gjort en hjelpeinnsats som betyr noe.
